Mesterbrevnemnda er gjort kjent med at en aktør i konsulentbransjen tilbyr folk i byggenæringen hjelp til søknad om mesterbrev. Det vil si hjelp til å utforme søknad om mesterbrev på bakgrunn av en realkompetansevurdering. Det er ikke ulovlig å yte bistand i forbindelse med en søknadsprosess, men dette er en tjeneste det ikke er grunnlag for. – Det finnes ingen snarvei til mesterbrevet, sier daglig leder i Mesterbrevnemnda Johanne Wulfsberg-Gamre.

– Det er svært få kandidater som er kvalifisert til å søke om mesterbrev med bakgrunn i en realkompetansevurdering. Hver søknad krever helt individuell behandling og personlig kontakt, og etter veiledning velger mange å starte på mesterutdanningen. Den tekniske kvaliteten på søknaden/dokumentasjonen har derfor ingen betydning, sier Wulfsberg-Gamre, som understreker at det kun er et fåtall som får innvilget mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse.

Tilbudet fra den aktuelle aktøren som fremsettes kan gi inntrykk av at det gis en garanti for eller letter prosessen med å få innvilget mesterbrev ved å la aktørene ta seg av søknadsprosessen, skriver Mesterbrev i en pressemelding til Glass og Fasadeforeningen.

Mesterbrevnemnda har vært i kontakt med den aktuelle aktøren og forklart dem at det de tilbyr ikke har noe for seg. 

I tilbudet fra den aktuelle aktøren som sendes til folk i byggenæringen kan bruken av mestermerket sammen med informasjonen som sendes antyde at Mesterbrevnemnda har et samarbeid med firmaet. 
– Det har vi ikke, understreker Wulfsberg-Gamre. Hun påpeker at informasjonen som sendes ut er ufullstendig og ikke riktig. Dette kan gi mottakerne et feil bilde hva gjelder krav.

– Hovedveien til mesterbrevet er gjennom mesterutdanningen, avslutter hun.

Kontaktpersoner:

Johanne Wulfsberg-Gamre, daglig leder mob.: 922 87 

Glass og Fasadeforeningen har i sitt høringssvar til TEK 17 varslet behovet for presiseringer i §12-15 og §12-17 om personsikkerhetsruter og utforming av rekkverk. – Vi registrerer at DiBK har mottatt over 200 høringsuttalelser. Vi liker at det er stort engasjement omkring ny TEK. Vi håper og tror at våre og andres innspill får en seriøs faglig behandling, sier Bjørn Glenn Hansen.

– Flere av uttalelsene er svært omfattende, og vi har et godt grunnlag for å gi våre faglige anbefalinger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sier fungerende avdelingsdirektør i DiBK, Kari-Anne Pape Simenstad.

TEK17 skal etter planen tre i kraft 1.7 2017. Ny veiledning vil bli tilgjengelig når forskriften trer i kraft.

– Er det grunn til bekymring med tanke på tidsperspektivet og behandling av de mange og omfattende innspill?

– Det er ikke grunnlag for å si noe annet om framdriften fram til planlagt ikrafttredelse 1. juli. Vi kan derfor ikke si noe mer om tidsperspektivet, sier Simenstad. 

– Vi må unngå skjærskader

– Glass og Fasadeforeningen ønsker spesielt å fokusere på at både rekkverk og personsikkerhetsruter skal hindre gjennomfall og skjærskader, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.

Hansen henviser blant annet til en undersøkelse av skadestatistikken fra legevakten i Odense i perioden 2008 – 2014 som viser at 83 % av alle skjærskader i hjemmet oppstår som følge av knust glassrute, glass i dører eller glass i vinduer.

­– Dansk og norsk arkitektur og bruk av glass har mange likhetstrekk. Derfor mener vi denne undersøkelsen er representativ for oss i Norge. Den dokumenterer i så fall vår påstand om at § 12-15 og § 12-17 (tidligere §12-20) i ny TEK 17 må presisere at personsikkerhetsruter og rekkverk skal forhindre gjennomfall og skjærskader Ordlyden som fulgte høringsforslaget gir inntrykk av det kun er knyttet risiko til fall og sammenstøt. Personsikkerhetsruter forhindrer verken fall eller sammenstøt, men konsekvensene av det. Da er det ikke minst viktig at det er en god og forståelig sammenheng mellom kravsnivåer og områdene i bygg de skal gjelde for.

Han trekker også frem at §12-15 Utformingen av rekkverk har denne formuleringen: «Åpninger i rekkverk skal være maksimum 0,10 m opp til en høyde på minimum 0,75 m. For rekkverk over 1,00 m skal åpninger i rekkverket være maksimum 0,10 m i en høyde opp til minimum 0,25 m under topp av rekkverk.»

– Dette mener vi muliggjør klatring. Vi mener videre at 0,25 m er en kritisk stor åpning og at tillatte åpninger i rekkverk bør begrenses til maks. 0.1 m. Det vil også være til hjelp med en skisse som tar innover seg målbegrensningene og at horisontale åpninger kun kan tillates der åpningene ikke er større enn at klatring forhindres.

Presiseringer i henhold til vårt forslag vil på en god måte belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med byggeforskriftenes formål, sier Hansen.

Her er hele høringsinnspillet fra Glass og Fasadeforeningen

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 

§ 12-15. Utforming av rekkverk. 

DIBKs høringsforslag. Uthevet der GF har kommentarer, begrunnelse og forslag.

(1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt, og skal utformes slik at klatring forhindres. 

(2) Rekkverk i trapper og ramper skal ha høyde minimum 0,90 m over gulv eller trinn. Høydekravet gjelder også rekkverk på mellomrepos og returrekkverk på repos.

(3) Balkonger, terrasser, tribuner, passasjer og lignende skal ha rekkverk med høyde

a) minimum 1,20 m der nivåforskjellen er mer enn 10,0 m

b) minimum 1,00 m der nivåforskjellen er inntil 10,0 m.

(4) Nivåforskjell til terreng eller underliggende plan som er mindre enn 3,0 m, kan sikres på annen forsvarlig måte enn med rekkverk.

(5) Åpninger i rekkverk skal være maksimum 0,10 m opp til en høyde på minimum 0,75 m. For  rekkverk over 1,00 m skal åpninger i rekkverket være maksimum 0,10 m i en høyde opp til  minimum 0,25 m under topp av rekkverk. 

GFs kommentarer, begrunnelse og forslag:

Til (1)

Den nåværende teksten kan gi inntrykk av at det er risikoen for fall og sammenstøt det skal sikres mot. Rekkverket forhindrer ikke fall og sammenstøt, men konsekvensene av det. 

GF mener det er risikoen for gjennomfall og for skjærskader ved sammenstøt (der det benyttes glass i rekkverket) det må sikres mot og fokuseres på.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning på en god måte belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med det tiltenkte formålet i §12-15.

GF foreslår følgende tekst:

Til (1)

Rekkverket skal ha høyde og utforming som sikrer mot gjennomfall og skjærskade ved sammenstøt og slik at klatring forhindres. 

GFs kommentarer, begrunnelse og forslag:

Til (5)

Dette bryter etter vår oppfatning med (1) da det muliggjør klatring. Vi mener videre at 0,25 m er en kritisk stor åpning og at tillatte åpninger i rekkverk bør begrenses til maks. 0.1 m.

Det vil også være til hjelp med en skisse som tar innover seg målbegrensningene og at vertikale åpninger kun kan tillates der åpningene ikke er større enn at klatring forhindres.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i  §12-15

GF foreslår følgende tekst:

Til (5) Åpninger i rekkverket skal være maksimum 0,10 m  

 

§ 12-17. Vindu og andre glassfelt. 

DIBKs hørinsgforslag. Uthevet der GF har kommentarer, forslag og begrunnelse:

(1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall opp til høyde minimum 0,80 m over gulv. Sikring kan være brystning, personsikkerhetsrute eller annen forsvarlig metode. For øvrig gjelder følgende:

a)  I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og lignende være sikret. I tillegg skal vindu og andre glassfelt i yttervegg

b) I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg over terreng være sikret. I skoler og barnehager skal alle vinduer og andre glassfelt der barn kan oppholde seg sikres

c) I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretning. 

GFs kommentar og begrunnelse og forslag:

Til §12-17 (1):

Den nåværende teksten kan gi inntrykk av at det er risikoen for sammenstøt og fall det skal sikres mot. Personsikkerhetsruter forhindrer ikke sammenstøt og fall, men konsekvensene av det. 

Det er derfor risikoen for skjærskader ved sammenstøt og gjennomfall det må sikres mot og fokuseres på.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i §12-17 (1).

GF foreslår følgende tekst:

Til § 12-17 (1)   

Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot skjærskader ved sammenstøt og mot gjennomfall opp til høyde minimum 0,80 m over gulv. Sikring kan være brystning, personsikkerhetsrute eller annen forsvarlig metode.

GFs kommentar, begrunnelse og forslag:

Til §12-17 (1), a) og b)

Vi etterlyser en sammenheng i risikovurdering med henblikk på at glassfelt i 2. etasje (= 6.6 m over terreng) (a) fritas for krav om personsikkerhetsglass.

I skole og barnehage (b) kreves det at alle vinduer og andre glassfelt der barn kan oppholde seg skal sikres.

Det er vanskelig å se hvorfor risikoen vurderes annerledes i 2 etasje i bolig, hvor barn også oppholder seg, i forhold til barnehager og skoler.

Angivelse av 6.6 m over terreng kan legge til rette for spekulasjon og tolkning med den hensikt å unngå å bruke personsikkerhetsglass. For at (1) skal gi mening må det fokuseres på risikoområder uavhengig av høydemeter eller etasjer. Vi foreslår derfor at referanse til 6.6 m over terreng fjernes.

Veiledningen til §12-20, punkt 1 (TEK 10) sier at et glassfelt som skiller arealer på ulikt nivå kan ha samme funksjon som et rekkverk og må dimensjoneres tilsvarende for horisontale laster.

Da er vi av den mening at 2. etasje ikke kan unntas fra bruk av sikkerhetsglass.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i §12-17 (1)

  

GF foreslår følgende tekst:

Til §12-17 (1), a)

I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og uteområde være sikret. Dører med glass skal ha personsikkerhetsglass uavhengig av brystningshøyde. Sikring skal foretas på begge sider.

Til § 12-17 (1), b)

I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt med brystning lavere enn 0,8 m over gulv være personsikkerhetsglass. I skoler og barnehager skal alle vinduer og andre glassfelt der barn kan oppholde seg sikres uavhengig av brystningshøyde. Ved opphold og ferdsel fra begge sider skal personsikkerhetsglass benyttes på begge sider.

GFs kommentar, begrunnelse og forslag:

Til § 12-17 (1), c)

Begrepet «ferdselsretning» kan gi grunnlag for spekulasjon og tolkning. Inngangspartier og kommunikasjonsveier er uansett risikoområder som må sikres.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i §12-17 (1)

GF foreslår følgende tekst:

Til § 12-17 (1), c)

Glassfelt, glassdører med eller av glass og tilhørende sidefelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei skal være sikret. Ved opphold og ferdsel fra begge sider skal sikkerhetsglass benyttes på begge sider. 

Generelt:

Med bakgrunn i paragrafens formål om å sikre mot skade på person eller husdyr ved sammenstøt med, eller mot fall gjennom glassfelt legges det ved en statistikk fra Danmark.

Statistikken «Skadestuekontakter på Skadestuen OUH Odense i perioden 2008-2014» gjenspeiler registrerte sårskader som følge av sammenstøt med glass og er representativ for et omfang angitt til 5% av Danmarks befolkning.

Antar man at situasjonen ikke er vesentlig annerledes i resten av den danske befolkningen (eller den norske) enn hva som gjelder for dette statistiske grunnlaget, mener vi dette er med på å underbygge våre kommentarer, begrunnelser og forslag til kravsnivå i TEK17.

Har dere ansatte med lang bransjeerfaring som ønsker å ta fagbrev i glassfaget? Glass og Fasadeforeningen tilbyr deg nå hjelp. Nytt §3.5 eksamensforberedende fagkurs for praksiskandidaterer nemlig satt opp på plakaten.

Glass og Fasadeforeningen er som bransjens samlende organ opptatt av å bidra til at medlemsbedriftene er riktig skodd med kompetanse. Gjennom et samarbeid med  Kongsberg videregående skole – Glassfagsenteret tilbyr foreningen utdannelse for både lærlinger og for §3.5 praksiskandidater.

Kursledere er Arne Hansen og Geir Bakken, og nytt kurs er satt opp til høsten med disse datoene:

Kurssted: Kongsberg v. g. skole Glassfagsenteret, Kongsberg

Samling 1: 21. – 23. august (3 dager)

• Fagets oppbygning og struktur (håndverksdelene, industridelene og fasade) 
• Glasstyper, egenskaper og bruksområder 
• HMS, internkontroll og kvalitetssikring 
• Studieteknikk 

Samling 2: 17. – 18. november 2017 (2 dager)

• Gjennomgang av regelverk 
• Løsningsmetodikk vedr. ny tverrfaglig eksamensform 
• Øvelse i oppgaveløsning 

Mellom samlingene skal deltagerne løse 12 oppgaver på nettet. Disse oppgavene blir rettet med tilbakemeldinger fra kurslederne.

Her finner du mer informasjon om kurset.

Per Henning Graff i Glass og Fasadeforeningen, selv glassmester, er opptatt av at både bedrifter og medarbeider ser nytten av å lære mer.

– Vi understreker at det er viktig at kandidater har nødvendig motivasjon for å ta fagprøve som praksiskandidat. Vi må huske at vår bransje dekker et stort fagområde og som privatist er det kandidaten selv som er ansvarlig for å tilegne seg nødvendig kunnskap for å gå opp til eksamen. Men vi erfarer at bedriftene er svært positive til at deres ansatte ønsker å ta fagprøve, og gjerne ser at de deltar Glass og Fasadeforeningens kurs på Kongsberg, sier Graff.

Opplæringsringer

–  Hvordan kan bransje og bedrifter bidra?

– Foreningen må jobbe videre med tilbudene sine. Som for eksempel å bidra til etablering av utdannings- eller opplæringsringer i bransjen. Bedrifter med forskjellige type kjernevirksomhet kan gå sammen for å gi et bredt faglig kompetansetilbud til sine medarbeidere. Bergen Glassmesterlaug har nå tatt et initiativ der laugene i Norge er invitert til et møte for å diskutere dette temaet. sier Graff.

Læreplan forankret i kunnskapsløftet

Opplæring i glassfaget skal skje i henhold tillæreplanen. Denne læreplanen er utgitt som forskrift til opplæringsloven, og forteller at glassfaget består av tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Disse hovedområdene er:

• Produksjon
• Montering og service
• Bransjelære

Produksjon

Hovedområdet dreier seg om skjæring, bearbeiding, innramming og behandling av glass. Det omfatter også sliping, polering, herding, laminering av glass, og produksjon av funksjonsglass. Fasadedelen dreier seg om produksjon, bearbeiding og montering av glass og fasadeløsninger. Bruk og vedlikehold av produksjonsverktøy og maskiner står sentralt i hovedområdet. Helse-, miljø- og sikkerhetstiltak og bruk av verne- og sikkerhetsutstyr inngår også i hovedområdet.

Montering og service

Hovedområdet dreier seg om montering, service, reparasjon og vedlikehold av glass og plast til eksteriør- og interiørbruk. I hovedområdet inngår glass i transportmidler, og innramming. Det omfatter også montering og vedlikehold av solavskjerminger, låser og beslag. Planlegging, utføring, dokumentasjon og vurdering av arbeidet står sentralt i hovedområdet.

Bransjelære

Hovedområdet dreier seg om materialkunnskap, produkter og produksjonsutstyr. Bruk av skisser og tegninger inngår i hovedområdet. Det omhandler også fagets historie og plass i samfunnet. Bruk av digitale verktøy står sentralt i hovedområdet. Helse, miljø og sikkerhet, kvalitetssikring og dokumentasjon inngår også i hovedområdet.

Glass og Fasadeforeningen har nå kommet med en rykende fersk veileder: «Tiltak mot avsetning på glassoverflater etter sugekopper».

Helt fra glass produseres som råvare frem til det står montert i byggverk som bearbeidet produkt må det løftes og forflyttes.

Til disse operasjonene benyttes løfteutstyr med sugekopper som festes til glassoverflaten med vakuum. Det er ikke til å unngå at det avsettes silikon fra sugekoppene på glassoverflatene. Under spesielle lys- eller værforhold kan silikonavsetningene bli synlige. 

Rengjøringsprosesser i produksjonskjeden fra råvare frem til ferdigprodukt og montering i byggverket fjerner normalt avsetningene fra glassoverflatene. Der det likevel er gjenværende eller tilførte avsetninger etter disse prosessene vil regelmessig og vanlig rengjøring gjøre jobben. Er avsetningene gjenstridige finnes det egnede rengjøringsmidler.

GF-veilederen «Tiltak mot avsetning på glassoverflater etter sugekopper» gir nærmere informasjon om dette. Veilederen kan leses og lastes ned  her.

Medlemmer i GF tilbys support til tilpasning og trykk med egen logo ved ønske om det.

Flere veiledere fra Glass og Fasadeforeningens:

Tiltak mot overflateskader på bygningsglass. Rengjøring av bygningsglass

Tiltak mot termisk brudd i bygningsglassprodukter

Håndtering av vinduer og isolerglass som skal gjenvinnes

Glass i fasader og kuldebroer

Glass i fasader og solskjerming

Glass i fasader og lufttetthet