Ny beleggteknologi i isolerglass

Saint-Gobain Building Glass Europes har lansert en ny beleggteknologi som åpner for ny generasjon isolerglass og en eksklusiv løsning for 2- og 3-lags isolerglass.

Den nye beleggteknologien gjør at glasset ikke bare har gode isolasjonsegenskaper, men også slipper inn store mengder dagslys. Det betyr for eksempel at 3-lagsglasset CLIMATOP ECLAZ, som er svært varmeisolerende, nesten kommer opp i de samme høye lysgjennomslippsverdiene som 2-lagsglasset CLIMAPLUS PLANITHERM XN. Saint-Gobain Building Glass Europe har dermed klart å kombinere fordelene fra 2- og 3-lags glass i ett og samme produkt, noe som er et stort teknisk gjennombrudd, skriver selskapet i en pressemelding til glassportal.no
Kjernen i nyvinningen er den høyeffektive lavenergiteknologien som brukes i belegget på glasset. For isolerglass på 4-18-4-18-4 mm oppnås et lysgjennomslipp på 77 % ved en Ug-verdi på 0,5 W/m2K.
Med CLIMATOP ECLAZ har Saint-Gobain Building Glass Europe utviklet et 3-lags isolerglass som utfyller den populære SGG PLANITHERM-serien perfekt, og som egner seg spesielt godt for bruk i kalde og tempererte klimasoner. I varmere områder er 2-lagsvarianten CLIMAPLUS ECLAZ ONE ofte tilstrekkelig.
CLIMATOP ECLAZ blir tilgjengelig i det norske markedet i februar.

Pilkingtons «GLASSFAKTA 2018» er lansert

Pilkingtons «GLASSFAKTA» er et praktisk hjelpemiddel hvor du finner alle viktige fakta du trenger for å velge eller beskrive riktig bygningsglass. Håndboken «GLASSFAKTA 2018» er nylig lansert som oppdatert utgave.

I håndboken kan man velge mellom et stort utvalg funksjonsglass innenfor følgende kategorier: energisparing, solbeskyttelse, brannvern, støydemping og sikkerhet og sikring. Dessuten får man basisfakta om produkter innenfor områdene; dekorglass, glassystemer og spesialglass.

Den første utgaven av «GLASSFAKTA» ble utgitt i 2000, og målgruppen for håndboken var designere og arkitekter. Prosjektet ble igangsatt mot slutten av nittitallet og formålet var å gi brukeren fakta om glass og en mulighet til å selv vurdere og sammenligne produkter for raskt å kunne ta riktige valg.
Etter hvert er «GLASSFAKTA» blitt et nyttig hjelpemiddel for hele byggebransjen og som undervisningsmateriell på høgskoler og universiteter.
– Vi får regelmessige tilbakemelding på at Pilkingtons «GLASSFAKTA» er et nyttig oppslagsverk for våre kunder, arkitekter, entreprenører, konsulenter og til og med våre konkurrenter, sier teknisk rådgiver i Pilkington, Anett Karlsson.

Alle gode ting er 20

17. desember 1998 inviterte Øystein Havik og SapaFront til Juletrelunsj for første gang. 7.000 utdelte juletrær og over 10.000 registrerte besøkende bekrefter at arrangementet er blitt en god faglig tradisjon. – Etter 20 Juletrelunsjer på rad, synes jeg det fortsatt er like moro, sier Havik.

Målgruppen for Juletrelunsjen er arkitekter og entreprenører og den arrangeres i desember hvert år. Gjestene får møte byggevareleverandører som presenterer sine nyheter og knytter kontakter for pågående og fremtidige prosjekter.
I 1998 var det 84 deltakere som ble tatt i mot av Leca (nå Weber), Skandiglass AS (nå Saint-Gobain Bøckmann), TrioVing (Assa Abloy fra 2018), Optiroc (nå Norgips), og SapaFront (nå Hydro) på Radisson SAS Scandinavia i Oslo.
For 2017 utgaven ble gjestene invitert til Stavanger, Bergen, Trondheim eller Oslo. Vertskap var Hydro, med merkevarene Sapa og Wicona, Trio Ving, Assa Abloy Entrance Systems, Weber, Norgips og Pilkington.
– Juletrelunsjen hadde sin opprinnelse hos våre svenske kollegaer. Vår nasjonale variant av den svenske modellen, er blitt populær. Vi er både stolte og glade over responsen. For oss i Hydro er Juletrelunsjene et nyttig arrangement for å treffe kundene på en uformell møteplass. Vi får vist frem produkter og nyheter for begge varemerkene WICONA og Sapa, og samtidig ha en dialog om aktuelle prosjekter, forteller Havik.
Øystein Havik er i dag salgssjef i Hydro Building Systems med ansvar for Sapa.
Gjennom årene har det vært ulike leverandører involvert. Sapa/Hydro, Norgips og TrioVing har vært med siden starten.
– Av ulike grunner har det vært enkelte utskiftninger av leverandører. Den mest stabile merkevaren vi har hatt har faktisk ikke noe med byggevarer å gjøre. Juletreservice i Aust-Agder leverte 100 juletrær det første året. Samme selskap har levert norskproduserte juletrær hvert eneste år, til sammen nær 7.000 trær altså, sier Havik.
Som en liten kuriositet legger Havik til at juletreselgeren i starten krevde kontant betaling.

Arrangerer tur til Glashütte Lamberts

Glass og Fasadeforeningen vet å verdsette sin faglige historie. Dette året feirer foreningen sitt 100 års jubileum. For å markere avslutningen på jubileet inviterer GF og Expertreiser til faglig og sosial sammenkomst hos Glashütte Lamberts i Waldsassen.

– Hele bransjens identitet er forankret i vår faglige stolthet og glassfagets historie. Vi synes derfor det passer å avslutte årets jubileum, og starten på våre neste 100 år, med en historisk reise til Tsjekkia og Tyskland i slutten av februar, sier prosjektleder Per Henning Graff.
Det nærmeste man kommer glassfagets opprinnelse er hos Glashütte Lamberts i Waldsassen. Det tyske glassverkets virksomhet er trygt forankret i glassmesternes historie. Siden 1906 har Glashütte Lamberts munnblåst glass blant annet til bruk som vindusglass, farget glass, ekte antikke glass, restaureringsglass og isolerglass.
– Deltakerne får oppleve produksjon og tradisjon i glassverket. I tillegg vil vi spise middag i selve glassverket i Waldshassen, sier Graff.
Waldshassen ligger nær den Tsjekkiske grensen. Turoperatøren har derfor lagt opp til en sosial del som inkluderer omvisning i Urquels bryggeri i Plzen og en rundtur i Praha. Hovedstaden i Tsjekkia blir også ankomst- og avreiseby for turen.
Her finner du mer informasjon om turen.

Hønefoss Glass-Service inntar Hadeland

Da daglig leder Per Arne Olsen i Hønefoss Glass-Service fikk et tips om at Ulf Henriksen i Jevnaker Glass-Service vurderte å gi seg, var valget enkelt. Han la inn et bud. Det har vist seg å være et klokt trekk.

Av Guro Waksvik
Jevnaker Glass-Service var en enmannsbedrift med en årlig omsetning på mellom 1 og 2 millioner kroner. Glassmester Ulf Henriksen, som hadde bakgrunn fra Glassmester Finn Hansen, drev god gammeldags glassmestervirksomhet.
– Han hadde fylt 71 år, og hadde holdt på like lenge som meg, i nesten 35 år, forteller Per Arne Olsen.
Hønefoss Glass-service hadde allerede en del oppdrag på Hadeland. Da det viste seg å være andre interessenter, var det like greit å handle raskt.
– Vi ønsket å få en fot innenfor, før det kom andre aktører på banen, sier Olsen.
Han kontaktet Henriksen, ga et bud, og de to glassmestrene ble enige. Avtalen ble signert, og overtakelsen ble realisert rett før sommeren.
– Henriksen hadde bare en bekymring. Hva skulle han nå gjøre. Han følte seg ikke helt klar for pensjonisttilværelsen. Jobb for meg, sa jeg. Vi møttes og gjorde en avtale.
I praksis har det så langt ikke gått helt etter planen. Noe jobbing er det blitt, men 71-åringen fra Jevnaker har stort sett hatt hendene fulle med andre gjøremål. Men tilbudet står vedlike.

Bilglass og større lokaler
Glassmesteren på Jevnaker var stort sett på farten, og hadde flere oppdrag enn han rakk over. Verkstedet var lite. Nå jobber Olsen for å få bedre og større lokaler.
– For å få det til å gå må jeg satse på bilglass på Jevnaker også. Da kommer det folk. Jeg har snakket med gårdeieren om nye lokaler. Jeg regner med at det vil gå i orden i løpet av 2018.
Olsen har overtatt kundeporteføljen, og har også erfart at flere nye kunder fra området har tatt kontakt. Oppdrag for kommunen er det også blitt, med skifte av isolerglass i skoler og barnehager.
– Egentlig var oppkjøpet litt tilfeldig, men det har vist seg å være et lurt trekk. Geografisk dekker vi et større område, og vi får en større kundekrets.
Hønefoss Glass-service har i dag 8 ansatte, og er medlem av landets største bilglasskjede, Riis Bilglass. Foreløpig er det ingen konkrete planer om å utvide staben, med det kan ikke utelukkes.

Satser på kompetanse
Høy kompetanse er bedriftens varemerke. Olsen har en praksiskandidat som skal gå opp etter paragraf 3.5, og en lærling som skal begynne på Glassfagsenteret på Kongsberg videregående skole i januar. To som har vært lenge i bedriften, er snart klare til å ta mesterbrevet.
– Uten skikkelig fagkompetanse er det ikke liv laga. Da blir det ikke oppdrag verken for kommunene eller andre seriøse oppdragsgivere, konkluderer Olsen.
Olsen skulle egentlig bli bilmekaniker. Men sommerjobb hos Hønefoss Glassmagasin skulle bli avgjørende. Han tok fagbrev i 1982, mesterbrev året etter, og etablerte samtidig Hønefoss Glass-Service.
– Til sommeren er det 35 år siden jeg begynte, og jeg er blitt 62 år gammel. Jeg vurderer å trappe ned litt. Nå ser jeg meg om etter en som kan overta som daglig leder, medgir Per Arne Olsen.

Fakta om Hønefoss Glass-Service AS

  • Etablert som personlig selskap av Per Arne Olsen i 1983, omgjort til aksjeselskap i 1987
  • Leverer og monterer bilglass, interiørglass, speil, baderomsglass og rekkverk, til både offentlige bygg, næringsbygg og privatboliger
  • Omsetningen i 2016 var snaut 10 millioner kroner.
  • Per Arne Olsen er daglig leder og styreformann

Lærerikt elevprosjekt på Kongsberg

Nylig hadde lærlingene på Glassfagsenteret på Kongsberg videregående skole avsluttende eksamen. I løpet av skoleåret har de rehabilitert fasaden på Speilkirken ved Kvarten i Kongsberg. – Det var lærerikt å få ansvar for et prosjekt fra start til slutt, sier prosjektleder og elev Vebjørn Kvelland.

Av Guro Waksvik
– Den største utfordringen var å ta mål. Speilene er veldig forskjellige i form og størrelse. Vi brukte nok lengre tid enn vi hadde trodd. Men å rive ned de knuste speilene var lettere enn vi hadde forutsett, så det gikk opp i opp, seir Kvelland.
Kvelland er en av 12 elever som nylig har avlevert den teoretiske fagpprøven. Sensuren faller i januar, men er ikke engstelig.
– Jeg er veldig fornøyd med opplæringen jeg har fått på Kongsberg. Jeg mistet aldri motivasjonen til å stå på. Tiden gikk så fort. Det var et flott år.
Kvelland valgte først å bli tømrer, men etter to års erfaring hadde han fått nok. Da han fikk tilbud om å begynne som lærling hos Glassløsninger AS i Stavanger, takket han ja.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag, og har ikke angret et sekund. Jeg stortrives, slår Kvelland fast.
Han har allerede skrevet kontrakt med bedriften, og skal avlegge fagprøven i løpet av 2018.

Et landemerke ved Lågen
Speilkirken har vært et spesielt prosjekt, både for skolen og Kongsberg by. I forbindelse med en messe med tema «Fra sølv til hi tec» ved millenniumskiftet, fikk skolen i oppdrag å bygge et kirkebygg kledd i speil. Oppdraget ble utført i samarbeid med to andre linjer på skolen. Teknikk og industriell produksjon tok seg av selve konstruksjonen, mens bygg- og anleggsteknikk kledde bygningskroppen med plater.
– Vi dekket platene med speil, og fikk all oppmerksomheten. Ingen så det bakenforliggende arbeidet, forteller faglærer Geir Bakken.
Speilkirken ligger like ved Bergverksmuseet, og er blitt et landemerke ved Lågen. Etter planen skulle bygget stå i tre måneder. Men arbeidet som ble gjort var så solid at det skulle gå 17 år før tiden var moden for grundig rehabilitering.
– Kongsberg kommune har tatt på seg eieransvaret, og henvendte seg til skolen. Vi bestemt oss for å ta det som et elevprosjekt. Det var et artig oppdrag, selv om jobben i seg selv var både og. Skjære løs knuste speilbiter fra finér, er en trasig jobb. Skjære til nytt, lime og fuge er adskillig artigere, slår Bakken fast.
Prosjektleder Kvelland koordinerte prosessen. Han skaffet stillas og sørget for at driften ble gjennomført etter planen.
– Resultatet ble veldig bra. Vi er fornøyde. Det som skapte utfordringer var været. Det var vått i her i høst. Lime og fuge i regnet er umulig. Vi måtte snu oss rundt så snart været tillot det. Prosjektet varte noe lenger enn planlagt, men med forståelsesfulle samarbeidspartnere gikk det greit, forteller Bakken.

Motiverte elever
Årets kull på Glassfagsenteret har vært Håvard Røen Bruvik (Fasade og Byggservice AS, Bergen), Stian Elverhøi (Noractor AS, Sørumsand), Trond Mulen Hetland (Holvik Glass AS, Førde), Arvid Holschbakk (Haugens Glasservice AS, Asker), Fredrik Brodal Homnes (Glassmaker´n AS, Trondheim), Ronny Johansen (Oslo Glass og Vindu AS), Sverre Jonsson (Glasmester Appelbom, Tromsø), Vebjørn Kvelland (Glassløsninger AS, Hundvåg), Simen Olsen (Gjøvik Glasservice AS), Adisorn Sitthisak (R Daaland AS), Robert Skovly (Østlandske Fasadeteknikk AS), Kristoffer Helmvik Sæle (Glassmester Dysthe AS, Sandefjord) og Espen Sønderbye (Høybråten Glasservice AS)
– Det var en fin og motivert gjeng å jobbe med. Snittalderen var på 22 år, mot normalt 18, forteller Bakken.
I januar begynner et nytt kull. Per i dag er det 11 påmeldte elever, de aller fleste rett fra VG1. For å få økonomisk balanse bør klassen ha minst 12 elever, men det er gitt klarsignal for oppstart.
– Utfordringen i glassbransjen er å få unge til å velge glass rett etter VG1. I klassen vi hadde nå var det kun to som kom rett fra videregående. Flere hadde forsøkt andre ting først. I 2018 blir det motsatt. Jeg tror det er et resultat av god rekrutteringsjobb.
I årets kull var det elever fra hele landet. I 2018-kullet kommer de fleste fra Østlandet. Kanskje det gjenspeiler at rekrutteringsarbeider i regionen har vært spesielt god. 9 av 11 elever kommer via Opplæringskontoret i Vestfold.
– Skolen har holdt på i mer enn 10 år med 100 prosent gjennomføring. Det er unikt. Frafall- og strykprosenten i yrkesfag generelt er stor. Det tyder på at vi gjør noe riktig her på Kongsberg. Var det trasig her, hadde flere ramlet ut. Vi tilbyr noe meningsfullt, og elevene trives.
Skolen har et godt samarbeid med Glass og Fasadeforeningen, både i form av økonomisk støtte og gode foredragsholdere.

Etterlyser forutsigbar finansiering
Et hjertesukk han han imidlertid. Finansieringen er en tilbakevendende problematikk.
– Vi vet ikke fra år til år om vi får nok elever. Det er slitsomt. Skolen er landsdekkende. Vi bør få en grunnfinansiering i bunn.
Stykkprisfinansieringen følger elevene, og er avhengig av at bedrifter fra alle fylkeskommunene velger å sende elever til Kongsberg. Bakken etterlyser en sentral ordning som gjør skolens finansiering mer forutsigbar
– Vi tilbyr landets eneste organiserte opplæringstilbud innen glassfag, og er i praksis et nasjonalt og regionalt kompetansesenter, understreker Bakken.
LES OGSÅ: Oppstart for lærlinger i januar 2018.

Fakta
Yrkestittel for håndverkere med fagbrev i glass- og fasadebransjen er glassfagarbeider. Faget har stor spennvidde, og en glassfagarbeider kan jobbe i mange typer bedrifter innen håndverk, industri, og produksjon samt montasjefirmaer for fasade-, vindus- og dørpartier. Bilglassverksteder som har som spesialfelt å montere ruter i kjøretøyer og transportmidler er også en viktig del av fagutdanningen
For å sikre rekruttering til glassfaget gjennomfører Glass og Fasadeforeningen opplæring i Glassfaget i samarbeid med Kongsberg videregående skole (KOVS).
Alternativet til å gjennomføre opplæringen gjennom Glassfagsenteret er at lærlinger får praktisk opplæring og utfører praktisk prøve i bedrift. Kandidatene må deretter forberede seg til å gjennomføre den teoretiske eksamen som privatist.
Siste gjeldende statistikk viser at strykprosenten blant lærlingene som tar den teoretiske prøven som privatist er svært høy, mens det for kandidatene som gjennomfører utdanningen via foreningens program har en strykprosent tilnærmet lik null.

Kongsberg videregående skole – Glassfagsenteret
Lærlingskolen i «Glassfaget» ble etablert i 1988, og har gjennom mange år opparbeidet en betydelig kompetanse i hele «Glassfagets» bredde. Målet for skolen er å være et nøytralt skole- og kurssenter for «Glassfaget» på landsbasis. Glassfagsenteret drives av Kongsberg videregående skole i samarbeid med Glass og Fasadeforeningen.
Skolen tilbyr hybelhus i Saggrenda som overnattingssted for elevene. I dette tilbudet er det inkludert 4 måltider om dagen.

Godkjent lærebedrift
En godkjent lærebedrift må kunne gi opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanene, og ha en faglig leder som er utdannet, og som har ansvaret for opplæringen.
For en lærebedrift i glassfaget betyr det at man må ha en allsidig faglig produksjon, og en faglig leder med fag- eller svennebrev, eller 6 års allsidig praksis i faget.
OKH Vestfold foretar godkjenning av samarbeidsbedriftene.

Mer informasjon her.

Gunn Weiby på plass i Sverige

Etter 27 år i henholdsvis Saint-Gobain Bøckmann og GlassTeam as er nå Gunn Weiby på plass hos sin nye arbeidsgiver. – Jeg er blitt tatt vel i mot hos Nordmarkens Fasader AB og jeg ser frem til å bidra i satsingen i det norske markedet, sier Weiby.

Nordmarkens Fasader AB produserer blant annet aluminiumsfasader, – dører og vinduer til både det svenske og norske markedet. Selskapet har egentlig sin opprinnelse i det norske selskapet Noractor AS.
Henning Nyengen startet Noractor i Töcksfors og Sørumsand på 1980-tallet. Produksjonen foregikk i Sverige, mens montasjen ble utført av den norske avdelingen.
Anders Lindgren var den gang plassjef hos selskapets avdeling i Töcksfors og når Noractor AS trakk seg ut i 1991, startet Lindgren Nordmarkens Fasader AB.
I dag produserer det svenske selskapet produkter for norske fasadeentreprenører, deriblant Noractor AS.
Gunn Weiby er den første norske ansatte i selskapet.
– Det var vemodig å forlate GlassTeam etter så mange år på lag med gode kollegaer. Men jeg følte jeg trengte nye utfordringer og når denne muligheten dukket opp ble valget til slutt enkelt. Faglig jobber jeg fortsatt med salg og support av aluminiumsprodukter. Arbeidsmiljøet er flott og Jonas Nilsson er en god leder som jeg opplever som inkluderende, innovativ og fremoverlent. Det er viktig for meg. Til slutt legger jeg ikke skjul på at kortere og bedre reisevei til jobb betyr en del, sier Weiby.
Gunn Weiby er autorisert som både glass- og fasaderådgiver i Glass og Fasadeforeningen.
Nordmarkens Fasader AB teller i dag 26 ansatte, inkludert Weiby.
– Gunn er helt utenfor boksen og er allerede en faglig suksess for oss. Hun har taklet overgangen veldig bra og vi ser frem til å benytte hennes kompetanse når vi setter oss nye mål for foretaket, sier daglig leder Jonas Nilsson.

– Strenge dokumentasjonskrav må følges opp med tilsyn

Multiconsult har på vegne av DiBK gjennomført dybdeintervjuer og en spørreundersøkelse blant aktører i byggenæringen om hvordan kravene til dokumentasjon etterleves og hvilken effekt de har for å oppnå kvalitet i byggverk. – Strenge krav gir ingen effekt dersom ingen følger opp med tilsyn, sa Bjørn Glenn Hansen under intervjuet med konsulentselskapet.

Tiltakshavere, ansvarlige foretak med sentral godkjenning, lokale bygningsmyndigheter og brukere av dokumentasjonen ble invitert til å delta i spørreundersøkelsen. Til sammen 14 000 bedrifter ble forespurt om å være med og Multiconsult har fått inn 2 400 svar. I tillegg er det altså gjennomført dybdeintervjuer med utvalgte bransjeorganisasjoner.
– På vegne av glass- og fasadebransjen tok vi et initiativ for å bli med i undersøkelsen. Vår bransjes opplevelse av situasjonen er at vi både leverer etter gjeldene dokumentasjonskrav og at vi faktisk kan dokumentere det vi leverer. Andre aktører derimot leverer produkter som verken innfrir byggtekniske krav eller ikke er merket i henhold til regelverket. Foreningen ønsket tydelig å formidle dette, sier direktør Bjørn Glenn Hansen.

Hansen trekker frem eksemplet med krav til merking av branndører og –vinduer som foreningen har en dialog med DiBK om.
– Utvendige dører skal etter regelverket CE-merkes og ytelseserklæring skal medfølge produktet da det finnes en harmonisert standard for dette.
– Fortsatt finnes det imidlertid parallelle dokumentasjonsmetoder og merkekravene er ikke tydelig definert. Slike feilkilder medfører feilleveranser. Når harmonisert standard på branndører blir klar, vil krav til CE-merking, krav til tredjepartskontroll og krav til ensartet merking innføres. Dermed blir denne problemstillingen forhåpentligvis borte, sier Hansen.
Dersom entreprenører blir gjenstand for tilsyn og ikke kan dokumentere at produktene er i overensstemmelse med kravene i TEK vil man bli pålagt å bytte produktet.
– Kommunenes byggesaksavdelinger har tilsynsansvar. Problemet for oss er at omfanget av tilsyn er svært lite og at nivået på tilsynet ikke er tilfredsstillende. Uten fungerende tilsyn forsterkes for eksempel vår opplevelse av at det er strengere krav til norske aktører enn for utenlandske leverandører. Vi ønsker oss ikke et større byggebyråkrati, men for å sikre at kun seriøse bedrifter får levere og at byggene får nødvendig kvalitet og standard, må tilsynsordningen forsterkes. sier Hansen.

Seriøs bransje
Nettopp seriøsitet i byggebransjen er en av fanesakene til Glass og Fasadeforeningen. Blant annet setter foreningen fokus på at medlemsbedriftene må intensivere arbeidet med å få sentral godkjenning, istedenfor å erklære ansvarsrett.
– Først opplevde vi at myndighetene, blant annet som et tilsvar på ønsket om å innføre ROT-fradrag i Norge, skjerpet systemet omkring sentral godkjenning. Paradoksalt nok oppleves nå hverdagen vanskeligere for selskaper med sentral godkjenning enn om de i stedet hadde erklært ansvarsrett. Det føres hyppigere tilsyn med de som har sentral godkjenning enn de som erklærer ansvarsrett. Vi stiller oss fortsatt spørsmålet om hvorfor det ikke er en klar fordel å være sentralt godkjent? Spørsmålet reises igjen gjennom denne undersøkelsen og intervjuet med Multiconsult, sier Hansen.

Konstruktiv dialog fungerer
Multiconsult skal levere sin rapport fra brukerundersøkelsen og dybdeintervjuene til DiBK før jul. Resultatene i rapporten skal bli et viktig grunnlag for utvikling av gjeldende regelverk.
– Vi ser frem til å høre hvilke tiltak DiBK vil iverksette etter undersøkelsen. Egen erfaring tilsier at konstruktiv dialog fungerer. I forståelse med DiBK er foreningen i gang med å utarbeide forslag til en ny veileder for merking av branndører og –vinduer som skal sikre sporbarhet. Arbeidet har sin bakgrunn fra et møte mellom forening, medlemsbedrifter og direktorat tidligere i år, sier Hansen.

Glass- og fasaderådgivere over hele landet

Glass og Fasadeforeningen har autorisert 12 nye glassrådgivere. – Vi skal bidra til at våre medlemsbedrifter leverer både kvalitet og kompetanse på et høyt nivå. Derfor autoriserer vi rådgivere i glass- og fasadebransjen. Rådgiverkorpset dekker hele landet, sier prosjektlederne Per Henning Graff og Hans Olav Meen Nilssen.

Foreningen autoriserer både fasade- og glassrådgivere og kursopplegget er Glass og Fasadeforeningens mest omfattende utdanning.

Blant våre medlemsbedrifter er det stor vilje til å oppdatere seg og kursene retter seg mot de som ønsker å heve sin kompetanse betydelig. Kursdeltakerne får, etter bestått prosjektoppgave, retten til å titulere seg «Autorisert glassrådgiver» eller «Autorisert fasaderådgiver. Kandidatene tilhører dermed bransjens faglige elite.
– I tråd med økt bruk av glass, og økte krav til byggematerialet glass, må kompetansen økes hos de utførende i bransjen. Glass er et fantastisk materiale med utallige egenskaper, som i dag imøtekommer de fleste forventninger og krav som stilles til moderne byggematerialer. Kravene til dokumentasjon av byggematerialers egenskaper, og til utførelse av løsninger, blir stadig strengere. Kunnskap og kompetanse er en forutsetning for at de som skal ha glede av våre produkter og tjenester tilbys økonomiske, trygge og varige løsninger med best mulig funksjonalitet, sier Graff.

Vel 145 bransjefolk har i dag faglig autorisasjon gitt av Glass og Fasadeforeningen.
De tolv nye rådgiverne er Anette Østberg (Profilteam AS), Linda Ørnhoft Lyse (Glassolution Norway AS, tidl. Saint-Gobain Bøckmann AS), Bjørn Arve Bjelland (Glassolution Norway AS, tidl. Saint-Gobain Bøckmann AS avd. Sauda), Randi Ekeberg Bruun (Friva AS, Spydeberg), Thomas Hagen Pettersen (Friva AS, Spydeberg), Bent Kråkenes (Nordvestvinduet AS, Almenningen), Anders N. Tvetene (Glassfabrikken AS, Larvik), Erik Knudsen (Riis Glass & Metall AS, Trondheim), Johan Maurstad Kvamme (Glassmester Kvamme AS) Olav Maurstad Kvamme (Glassmester Kvamme AS), Leif Hogner (Smart Glass AS, Jessheim og Vennesla), og Ivan Larsen, (Agder Glass og Fasade, Arendal).
Her finner du landets autoriserte glass- og fasaderådgivere.

Krevende
Det benyttes foredragsholdere både fra Glass og Fasadeforeningen og eksterne samarbeidspartnere, og kurset går over tre tredagerssamlinger. Etter gjennomført kurs, må kandidaten levere en krevende prosjektoppgave. Erfaringene viser at det tar mellom 200 og 300 arbeidstimer for å komme gjennom denne oppgaven.

Fakta

Glassrådgiver
Glassrådgiverkurset gir grunnleggende innføring om glass og bearbeiding, energi, sikkerhet, TEK 10, TEK 17 og NS 3510 er sentrale temaer. Smarte glass og energiproduksjon via glasset, er spennende emner som vil bli viet oppmerksomhet. Forståelse av lover og regler, spesielt med tanke på reklamasjoner, anbud og tilbud blir gjennomgått.
De første autoriserte glassrådgiverne ble utdannet i 1996 etter å ha gjennomført kurs i regi av Glassbransjeforbundet.
Etter dette har Glassbransjeforbundet, og etter hvert Glass og Fasadeforeningen, utdannet over 170 glassrådgivere.

Fasaderådgiver
I 2007 ble det første gang utdannet fasaderådgivere. På fasaderådgiverkurset settes fokus på fasaden, og det som hører til inn under denne delen av faget.
Det er frem til nå utdannet og autorisert 70 fasaderådgivere gjennom Glass og Fasadeforeningen, og nytt kurs har allerede startet opp.

Oppgradering
For å holde denne gruppen med fagfolk oppdaterte, og for at de skal beholde sin autorisasjon, må rådgiverne hvert femte år inn til en oppgradering. Dette er et kurs som går over to dager, og er en oppfriskning av kunnskapen, og gjennomgang av nye regler og forskrifter.

Klare mål for foreningen

Jan Remy Taaje har ledet familiebedriften Elverhøy Aluminium og Glass AS i åtte år. Han har sittet fire år i styret i Glass og Fasadeforeningen. Nå er han blitt varm i ledertrøyen og har satt seg noen tydelige mål for bransje og forening. – Vår ambisjon er å bli både opplæringskontor og nasjonalt kompetansesenter, sier Taaje.

Jan Remy Taaje kommer fra en tradisjonell håndverkerfamilie. Hans bestefar etablerte Elverhøy treindustri i de samme lokaler som Elverhøy Aluminium og Glass AS har sin administrasjon i dag. Nå leder han familiebedriften, sammen med broren Tommy, som ble grunnlagt av faren i 1992.
Taaje er utdannet Diplomøkonom med spesialisering innen IT, og i studietiden etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende med utvikling av programvare og IT-driftstjenester for bedrifter i Oslo.
– Samtidig som jeg utviklet mitt eget IT-selskap, utviklet jeg systemer for Elverhøy Aluminium og Glass. Et av disse systemene, Katode, brukes av stadig flere aktører i bransjen i dag.

Forståelse hos byggherrer og entreprenører
Glass og Fasadeforeningen har et aktivt styre med ni representanter hentet fra bransjens fagområder. Administrasjonen består av fire fast ansatte og har et høyt aktivitetsnivå.
På samme måte som i egen bedrift har Taaje klare mål for organisasjonen.
– Som bransjeorganisasjon trenger vi å være tydelige i kommunikasjonen på hva som defineres som våre fagområder. Vi må være premissgivere når vårt fag utvikles og forsvare våre instanser. Vi må eie faget.
– Vår bransje blir i dag sammenlignet med bransjer som driver med installasjon av komponenter. Ventilasjon, elektro og VVS. Til felles har vi at vi driver installasjon av produkter på byggeplass. Forskjellen er at de henter varene sine hos en grossist. Det er ingen risiko for elektrikeren å kjøpe inn 500 meter overflødig kabel. Han kan enten returnere den eller bruke den på neste bygg.
– Våre medlemsbedrifter derimot driver produksjonsselskaper. Når en glassrute eller en aluminiumprofil er skåret er verdiskapningen og kostnadene tatt, lenge før varen er tilført byggeplass.
– Foreningen skal bidra til at bransjen samler seg om hvilke betingelser og vilkår vi skal stille overfor kundene våre. Vi må komme dit at vi kan ta oss delbetalt når varen er bestilt og satt i produksjon. Kapitalkostnadene til fasadeentreprenørene er i dag så store at ofte må prosjektstørrelsen holdes nede med hensyn til kapitalbeslag selv om bedriftene har ledig kapasitet. Kundene må akseptere vårt behov for en kontrollert og redusert risiko.
– Forening og bransje har altså et tydelig oppdrag i forhold til tilnærming ovenfor entreprenørene?
– Det ligger nærmest for en forening å arbeide med slike problemstillinger. Jeg kan se for meg at det er et stort informasjonsbehov og man kan påvirke gjennom standarder, også at man jobber med utarbeidelse av kontrakter som passer for bransjen.

Omstilling
Glassindustrien i foreningen er spesielt sterkt presset av utenlandsk konkurranse. I 2007 var importandelen av isolerglass omtrent 12 %. I 2016 var 86 % av alt isolerglass levert til det norske markedet importert.
– Markedet våre glassprodusenter og –bearbeidere opererer i har likevel vekst. Etterspørselen etter glass øker totalt sett og dermed vår markedsandel. Vi har noen bautaer igjen blant de norske glassprodusentene. Det er verdt å merke seg at mange av disse gjør det bra og mange har omsetningsvekst.
– Samtidig er det naturlig å stille spørsmål om vi faktisk har kapasitet til å ta unna en kommende og økende etterspørsel. For å møte denne utfordringen og samtidig vinne tilbake tapte markedsandeler for isolerglass kreves omstilling. Flere av medlemsbedriftene har vært gjennom, eller har startet, nødvendige kursendringer. Det handler om å lage en tydelig strategi og bare gjøre tiltak i bedriften som støtter strategien. Da snakker vi om kutt i kostnader og omorganiseringer.

Tro på fremtiden
De aller fleste av Jan Remy Taajes beslutninger er tatt etter grundige overveielser. Så også beslutningen å påta seg vervet som styreleder.
– Jeg har både tro på bransjens fremtid og ambisjoner på vegne av foreningen. Foreningens medlemsbedrifter utgjør samlet et godt og bredt fagfelt. Dette må kunne utnyttes i større grad. Bransjen må finne seg samarbeidspartnere og utvikle produkter. Et godt eksempel på dette er samarbeidet mellom teknologileverandøren Smart Glass AS, isolerglassprodusenten CG-Glass og vindusprodusenten Nordvestvinduet. Sammen står trioen for leveransen av norske serieproduserte trevinduer med innebygget og helautomatisk solskjerming i glasset. Vi trenger ikke finne opp ny teknologi, men finne nye og spennende måter å utnytte eksisterende og kommende teknologi på.

Glassmesternes mester
Glassmesternes Landsforening ble stiftet for 100 år siden og allerede i 1681 ble det første glassmesterlauget etablert i Trondheim. Det er ingen tvil om håndverkernes posisjon i bransjens historie.
– Våre glassmestere er først og fremst seriøse håndverkere som kan lage de utroligste produkter. På den annen side er de fleste bedriftene små av størrelse som kan ha behov for et støtteapparat gjennom foreningen. En glassmester blir vurdert ut i fra markedsprofilen sin og hvilken relasjon den har til kundene. For å beholde kunder er det riktig og viktig å være en seriøs bedrift og bruke det som markedsføring. For å hente inn nye kunder må det andre virkemidler til. Foreningen bidrar med kurs og kompetansetiltak, og store fag- og bransjearrangement. Et utviklingspotensial er for eksempel markedsanalyser og hjelp til markedsføring.

Opplæringskontor
For å sikre rekruttering til glassfaget gjennomfører blant annet Glass og Fasadeforeningen opplæring i Glassfaget i samarbeid med Kongsberg videregående skole – Glassfagsenteret. (KOVS). Glassfaget er et særløpsfag, der potensielle elever etter VG1 Bygg og anleggsteknikk (grunnkurs byggfag) inngår en lærekontrakt med en godkjent lærebedrift i glassfaget. Læretiden er tre år, og etter endt læretid avlegges fagprøven. I løpet av disse tre årene tilbys teoretisk og praktisk opplæring i hele fagets bredde både i lærebedrift og på Glassfagsenteret.
Ved siste høring til revidering av læreplan spilte Glass og Fasadeforeningen inn at man ønsket å videreføre ordningen. Selv om man ideelt ønsket å tilby fagutdanning på samme nivå og vilkår som de øvrige byggfagene.
– Foreningens medarbeidere viser et stort engasjement og gjør, sammen med Opplæringskontoret i Vestfold, en betydelig innsats hvert år for å hjelpe til med å rekruttere lærlinger. Samarbeidet bidrar årlig med 10 til 12 lærlinger og strykprosenten er i praksis lik null. Likevel mener jeg, uavhengig av modell for fagutdanning, at vi må tenke annerledes dersom vi skal sikre oss tilstrekkelig med fagfolk i fremtiden. Vårt fag er bredt og sammensatt. For den enkelte bedrift kan det by på utfordringer i å gi fullverdig faglig erfaring til lærlinger. Derfor ønsker foreningen å påta seg et fagansvar på vegne av lærebedriftene. Det kan vi gjøre med to konkrete tiltak.
– Det ene er at foreningen blir et opplæringskontor og oppretter såkalte opplæringssirkler bestående av firmaer med ulik bransjetilknytning. Lærlingen inngår kontrakt med foreningen og hospiterer hensiktsmessig hos de forskjellige bedriftene. Bedriftene slipper da å ha et tungt fagansvar og samtidig er forpliktelsene i stor grad delt mellom flere.
– Det andre er at foreningen oppretter et nasjonalt kompetansesenter for glassfaget som ivaretar oppgavene til Glassfagsenteret. Et slikt kompetansesenter kan også benyttes til kurs og utdanningstiltak på alle nivåer i bransjen.
– Jeg er villig til å ofre mye for å få gjennomført disse to sentrale tiltakene. Hele vår bransje står og faller på hvor mye kunnskap vi har. Nå vil vi sikre forankring av prosessen i organisasjonen og iverksette planene så fort som mulig, sier Taaje.