Weiby til Elumatec Norge AS
Jørn Weiby har skiftet beite. Sarpingen har meldt overgang til Elumatec Norge AS, som leverer bor-, kapp- og bearbeidingsmaskiner, og utstyr til mekanisk industri. – Nå skal jeg blant annet jobbe med norske fasadeprodusenter, glassfabrikker og glassverksteder, sier Weiby.
Jørn Weiby lang fartstid i bransjen. Etter 25 år i Saint-Gobain Bøckmann AS, og senere GlassTeam AS, har han opparbeidet erfaring fra de fleste fagområdene i bransjen. Det siste halvannet året har han fått faglig påfyll med lås og beslag, etter å ha vært selger i Assa Abloy.
– Jeg er svært glad for tiden jeg hadde med både kunder og kollegaer i Assa Abloy. Jeg ser mange muligheter i denne stillingen, som åpner for en fleksibel hverdag og ikke minst gir meg anledning til å styre egen hverdag, sier Weiby.
Elumatec Norges AS er eid av Elumatec Skandinavien AB. Det svenske selskapet er igjen et datterselskap av Elumatec AG i Tyskland.
I tillegg til nyansatte Weiby, består staben i Norge av Tomm Andersen, Ken Tore Foss og Ralf Twele på service- og installasjonsavdelingen i Holmestrand.
– Jeg kommer selvsagt til å ha mye kontakt med kollegaene i Vestfold. Daglig vil jeg derimot samarbeide mer med selgeren ved Elumatec Skandinavien AB i Göteborg. Hverdagen vil dermed bestå av arbeid fra hjemmekontor og minst mange timer i bil på vei mellom Göteborg og kunder over hele Norge, sier Weiby.
Jørn Weiby gleder seg også til igjen å delta på GFD 2019. KOMMER DU?
Isolerglassprodusent med ny leder og nye produkter
Verdens nordligste isolerglassprodusent, Nicopan Nord AS, har ansatt ny daglig leder. Etter en måned i jobben har Fredrik Mathiassen (33) planer for hvordan bedriften skal befeste sin posisjon i nord og samtidig ta noen steg mot sydligere markeder.
Selskapet startet under navnet Nicopan AS i 1990, og fortsatte under navnet Nicopan Nord AS i 2016. Bedriften gjenoppsto med Jan Fredrik Jenssen og Frank Amundøy som eiere. Selskapet har i dag seks ansatte på fabrikken i Silsand på Senja. Fredrik Mathiassen er tromsøværing og skal delvis jobbe ut ifra sitt hjemmekontor i Tromsdalen, noe på fabrikken i Silsand, men ikke minst være ute hos kunder.
– Fabrikken på Silsand går mer eller mindre av seg selv. Våre medarbeidere har lang erfaring og trenger ikke meg som arbeidsleder. Vårt gode tillitsforhold gjør meg i stand til å følge opp kundene på en god måte. Vi har en god portefølje både i Nordland og Troms med faste leveranser av isolerglass. Nisjeproduktet er isolerglass med integrerte persienner. Selv om vi leverer et stadig høyere volum og har en god ordrereserve, er det et uforløst potensiale i dette produktet. Jeg har bakgrunn blant annet som distriktssjef for Cembrit, som leverer fasadekledning. Den erfaringen, kombinert med de ansatte rådgivingskompetanse, vil bli nyttig når Nicopan Nord AS skal arbeide strategisk for å få våre solskjermingsprodukter med i arkitekters beskrivelser, sier Mathiassen.
– Historisk er dere en leverandør av isolerglass, med ulike typer tilleggsfunksjoner. Glassmarkedet i Nord-Norge har behov for flere typer glassprodukter. Hvordan kan dere i større grad ble en totalleverandør til deres kunder?
– Vi er nærmest en totalleverandør i dag. Gode samarbeidsavtaler med glassprodusenter og -bearbeidere i Sør-Norge gjør oss i stand til å levere alle typer bygningsglass. Men det er litt vanskeligere å være konkurransedyktige uten egen produksjon. Derfor har selskapet investert i en Bottero slipelinje for laminert glass. Den ble montert i høst og har gitt avkastning fra dag én. Nå kan vi skjære og bearbeide laminerte jumboplater til ønskede formater. Som følge av denne investeringen har vi blant annet fått en stor ordre på glass, riktignok kun som fyllelement, i rekkverk til et stort boligprosjekt i Tromsø. Dette er et typisk eksempel på hva vi og våre eiere ønsker å gjør mer av, sier Mathiassen.
– Herdet laminert glass gir dere et langt større mulighetsrom for å kunne levere glass til rekkverk. Er det flere investeringer på gang?
– Ikke foreløpig. Vi har hatt blå tall de siste to årene. Men vi skal bygge bedriften sten for sten og vi må ha en solid økonomisk drift før vi tar nye grep. Basis for dette er å bli en ende bedre leverandør for våre etablerte kunder. Vekst og nye kundeforhold skal komme som et resultat dette, sier Mathiassen.
Sydover
Det er feil å si at Nicopan Nord AS bare har kunder i Nord-Norge. Selskapet har levert isolerglass, med og uten integrerte persienner, til prosjektmarkedet over hele landet. Fredrik Mathiassen har bakgrunn fra flere typer næringer i Tromsø og omegn og hans ser betydningen av å utvikle lokalt og regionalt næringsliv.
– En mer nasjonal satsing utelukker ikke offensiv drift regionalt, eller omvendt. Snarere tvert i mot. For oss handler det om å være en tilstedeværende og kompetent leverandør til glassmestere og fasadebygger i nord. Klarer vi samtidig å utvide vårt nedslagsfelt helt ned til Trøndelag, kan dette gis oss flere bein å stå på. Det er ikke veldig mange norske produsenter igjen i Norge og importandelen for isolerglass er fortsatt svært høy*. På den annen side øker produksjon og omsetning av andre type glass nasjonalt. Derfor tror jeg det fortsatt er plass til alle. Men vi må bli sterkere hver for oss og sammen håper jeg bransjen kan ta et tak slik at vi som et minimum greier å forhindre en ytterligere økning av importen, sier Mathiassen.
Fakta
Nicopan Nord AS
Daglig leder: Fredrik Mathiassen
Styreleder: Anders Folkman
Ansatte: 7
Adresse: Solliveien 20, 9303 Silsand
Omsetning 2017: 14, 7 millioner kroner
Resultat før skatt: 338 000,-
* I 2017 ble det sendt ut 1,964 millioner isolerglassruter på det norske markedet. Siste tall fra Ruteretur AS sier at importandelen i 2017 var på 86,3% samme år.
Aluminiumfasader og trematerialer
Mange nye signalbygg med massivtre som bærestruktur benytter hovedsakelig aluminium i glassfasader og vinduer. Avhengig av hvordan samvirket mellom treverk og aluminiumfasader prosjekteres, vil en kunne stå overfor ulike utfordringer når fasader av metall og glass skal kombineres med trematerialer.
Boligblokken i Bergen med det beskrivende navnet «Treet» stod ferdig allerede for tre år siden. Siden har flere nærings- og boligbygg med massivtre som bærestruktur sett dagens lys. Nybygget til SR Bank i Stavanger er i ferd med å ta form og det samme gjelder for kontorbygget «Valle Wood» i Oslo.
I Brumunddal er Mjøstårnet i ferd med å sette en foreløpig verdensrekord med mer enn 85 meter byggehøyde. Alle byggene har imidlertid noe mer utstrakt bruk av treverk som fellesnevner, nemlig at det i ytterhuden hovedsakelig er benyttet aluminium i glassfasader og vinduer. Avhengig av hvordan samvirket mellom treverk og aluminiumfasader prosjekteres, vil en kunne stå overfor ulike utfordringer.
Materialkombinasjoner i fasaden
Fasadesystemer av aluminium eller stål ivaretar primærfunksjonene i bygningens ytterhud. Regn- og vindtetthet, isolerende egenskaper, gjerne kombinert med støy-demping, innbrudds- og brannmotstand finnes som ferdige pakkeløsninger der en bred palett av arkitektoniske muligheter også hører med. I tillegg sørger innvendige bæreprofiler i ulike dybder for at fasade-systemene langt på vei kan håndtere statiske krav.
Med en primær bærestruktur i massivtre kan i utgangspunktet påhengsfasaden henges opp utenpå på tradisjonelt vis med hjulkammer-profiler som håndterer vindkrefter og egenlast.
Det er også mulig å benytte såkalte null-profiler uten hulkammer som monteres direkte på en bæreprofil av treverk. Løsningen er produksjonsmessig arbeidskrevende og en skal påse at materialene kan bevege seg uhindret i forhold til hverandre ved temperatur-endringer.
Når det vertikale stenderverket består av tre med påmonterte null-profiler (se eksempel 1) er sjansen stor for at samme utførelse må gjennomføres horisontalt. Horisontale profiler med hul-kammer vil nemlig ikke uten videre kunne sammenføyes med vertikale null-profiler. Tunge glass i trelags utførelse og gjerne store formater, krever robuste profiler som kan ta opp lastene med mindre de får hjelp av bakenforliggende treverk.
Eksempel 1.
For Finansparken i Stavanger er det benyttet en modifisert null-profil. Denne skal ta opp egenlast og vindpåkjenninger av glass-skiver som er montert 90° på fasaden og inn i profilen.
Løsningen fordrer et omfattende antall skruer for å sikre tilstrekkelig samvirke mellom aluminiumprofilen og treverket.
Nok et viktig moment å være klar over, gjelder situasjoner der trestenderverket utføres med større bredder enn aluminium-profilene på utsiden. En vil da ende opp med trange spalter mellom treverk og glasset der en risikerer kondensproblemer og muggdannelse.
Materialhybride elementfasader?
Elementfasader innebærer at ferdig-produserte enheter henges opp på fasaden og tres i hverandre ved at to profilhalvdeler sammenføyes.
Byggemåten har sine fordeler siden komplette enheter kan gjøres ferdig under kontrollerte forhold på verksted og monteres effektivt på byggeplass.
Teoretisk kan en se for seg muligheten av et elementsystem der bæringen i treverk kombineres med ytterhuden av aluminium, men en slik kombinasjon vil foreløpig være vanskelig å realisere gjennom en leverandør.
En kombinasjon av to materialer vil bli dyrere material- og arbeidsmessig siden en komplett funksjon kan ekstruderes i aluminium i en operasjon. Ulike material-egenskaper og leverandører samt en mer omstendelig fremstilling og montasje vil sannsynligvis gjøre et slikt system ulønnsomt.
Tre som utvendig materiale
Elementfasadene på «Valle Wood» er utført på tradisjonelt vis, men med utvendig kledning i treverk framfor glass, metall eller stenplater.
I andre sammenhenger har treverk vært evaluert som et mulig alternativ for utvendige dekklister av aluminium på fasadesystemer. Dette vil i praksis endre en allerede dokumentert løsning, slik at systemgarantier ikke lenger vil være gyldige, og fasadens tetthet over tid vil være usikker all den stund tre er et levende materiale.
Teoretisk kan en tenke seg at fasade-systemets utvendige klemprofil, dvs. den som fastholder glasset, benyttes i kombinasjon med treverk. Dette vil i så fall kun være et estetisk grep siden den ikke vil erstatte noen vesentlig mengde aluminium, og det vil igjen være snakk om en fordyrende løsning som fordrer mer vedlikehold.
Utfordringer / løsninger
Ny teknologi åpner for spennende mulig-heter med tre som byggemateriale.
Motivasjonen for dagens økende bruk drives først og fremst av samfunnets krav til bærekraft.
Videre ser vi på tre som et typisk nordisk materiale som vi liker å betrakte som et kortreist produkt, selv det tilbakelegger lange fraktavstander før det når fram til byggeplassen. Treverk som skiftes ut i bygg ses gjerne på som fullstendig resirkulerbart selv om det med sitt innhold av impregnering og overflatebehandling faktisk sorterer under spesialavfall.
På liknende måte fortelles historier om aluminium som et fullstendig resirkulerbart materiale som for «evig tid» kan gjenvinnes fullstendig med lavt energiforbruk. Dette er også riktig, men når vi samtidig vet at menneskets akselererende aktiviteter på jordoverflaten årlig krever nesten 75 prosent mer materiale enn hva som er tilgjengelig som skrap forstår vi at anvendelsen av dette materialet også har sin pris.
Lang levetid på aluminium i bruk kombinert med sterk etterspørsel krever omfattende utvinning av nye råstoffer.
Alle materialer har sine styrker og svakheter, både funksjonelt og i miljø-perspektiv. Det er derfor viktig å evaluere helhetlig bruk av materialer. Tre og aluminium har begge styrker og svakheter. For å ivareta funksjonene i bygningens ytterhud illustrerer praktisk anvendelse at aluminium besitter viktige og nyttige egenskaper.
Materialet krever begrenset vedlikehold og det har svært lang levetid. Komponenter med åpningsfunksjon vil med enkelt vedlikehold fungere problemfritt gjennom produktets levetid.
Som vi har sett kan fasader utføres i en kombinasjon av tre og aluminium, men byggemåten er mer arbeidskrevende. Kombinasjonen av to ulike materialer fordrer ekstra oppmerksomhet i detaljeringen.
Kombinasjonen vil påvirke det arkitektoniske uttrykket, men det er ikke opplagt at en totalt sett oppnår noen miljømessig gevinst.
I et byggemarked der de med visjoner for fremtiden ser for seg en økende grad av industriell, automatisert produksjon kan en forestille seg at først og fremst enkelt formbare materialer vil stå sterkt sammen med komponenter som kan demonteres og gjenbrukes uten energikrevende nyproduksjon.
Forhåpentligvis vil likevel fortsatt et mangfold av materialer med sine estetiske og bygningstekniske egenskaper være med og bidra til bygg og omgivelser som er gode å oppholde seg i.
Artikkel er skrevet av Thomas Aasen og er tidligere publisert i Glass & Fasade.
Saint-Gobain har solgt Glassolutions Norge og Sverige
Saint-Gobain har solgt Glassolutions Norge og Sverige til det svenske investeringsselskapet Mimir Invest AB. Vidar Eikeset fortsetter som leder for virksomhetene. – Våre nye eiere har også inngått en franchiseavtale med Saint-Gobain som betyr at vi skal fortsette utviklingen av merkevaren Glassolutions og samtidig ha en lokal tilstedeværelse i de to landene, sier Eikeset.
Vidar Eikeset tiltrådte 2. januar i 2018 som ny administrerende direktør i Saint-Gobain Bøckmann AS. Som en den av prosessen ble alle enhetene i Saint-Gobain Bøckmann samlet under navnet Glassolutions Norway AS. I fjor sommer fikk han også lederansvaret for Glassolutions i Sverige. Glassolutions Norge og Sverige produserer og distribuerer glassprodukter med en årlig omsetning på rundt 35 millioner Euro og sysselsetter 170 personer.
LES OGSÅ: Vidar Eikeset er ny sjef i Glassolutions Norway AS
– Våre selskaper har en lang historie i både Sverige og Norge. Vi er derfor glade for at vi fant en eier med skandinavisk forankring. I Mimir har vi funnet en riktig partner for å utvikle Glassolutions Norge og Sverige utenfor Saint-Gobain-gruppen. Mimir tilfører ytterligere ressurser og har erfaren kompetanse fra byggematerialer og mange andre bransjer.
– Vår selskapsstrategi, inkludert offensive investeringsplaner i Sauda og i Emmaboda, blir nå enda tydeligere. Vi skal bruke våre lokale medarbeideres kunnskap og vilje til å komme tilbake på banen med god salg- og kundeservice, lokal produksjon og effektiv distribusjon, sier Eikeset.
Vidar Eikeset skal selv inn på eiersiden i bedriften.
– Jeg har stor tro på vårt nye konsept. Derfor går jeg inn på eiersiden i bedriften. Det ligger fortsatt et uforløst potensial i våre produkter til det norske og svenske markedet, sier Eikeset.
Selskapsstrategi
Glassolutions Norway AS har i dag virksomhet i Oslo, Fredrikstad og Sauda. Ny selskapsstrategi inkluderer delvis en omorganisering av driften. Det betyr at det i løpet av våren skal etableres et helt nytt servicesenter i på Øra i Fredrikstad. Driften med proffbutikk, lager og administrasjon i Oslo forblir uendret.
Produksjon vil finne sted i Emmaboda og Sauda. I Emmaboda er den tidligere produksjonslinjen for brannglass oppgradert og tilpasset for isolerglassproduksjon. I Sauda vil det også komme betydelig investeringer i oppgradering av utstyr.
GFD 2019: Glassfaget – fremtidens fag
Mimir-konsernet holder til i Stockholm, ble grunnlagt i 2016 og omsetter for over 300 millioner Euro
– Vi er glade for at Saint-Gobain valgte Mimir som kjøper av Glassolutions Sverige og Norge. Mimir-teamet ser frem til å samarbeide med Vidar Eikeset og ansatte i Glassolutions Sverige og Norge om å videreutvikle de to selskapenes produksjons- og distribusjonsmodeller. Mimirs driftsgruppe tilbyr tiår med erfaring fra å samarbeide med produksjons- og distribusjonsfirmaer globalt for å levere vekst og lønnsomhet til selskaper og partnere, sier Jeff Bork, i Mimir Invest AB.
Vikinginspirert langhus
Inspirert av vikingene ruver et nesten 19 meter langt og kun 4,20 meter bredt langhus over husmannsplassen Nystykket i Lånke noen kilometer utenfor Stjørdal sentrum. – Visuelt er det vakkert også ettersom det er nullavslutning i forhold til ute og inne, sier byggherre og arkitekt Torbjørn Sletvold.
Å skape et bygg som både skal passe inn i den lett skrånede naturen og være arkitektonisk tiltalende og anvendelig som en feriebolig, er krevende. Her kombineres glass og rustikke materialer i en vakker symbiose på et sted hvor arkitekt og eier Torbjørn Sletvold mener har røtter helt tilbake til vikingetiden.
– Tankegangen bak bygget er et strandhugg av båter som ligger ved en fjellkant. I vikingetiden gikk havet helt opp til eiendommen, og det er funnet tennstål her som sannsynligvis stammer fra vikingetiden. Det har vi fått vite på Stiklestad, sier han.
Sletvold driver selv et arkitektfirma i Oslo, men har aner fra Trøndelag. Far er fra Stjørdal, mens mor kommer ni mil lengre nord, fra Steinkjer, i det som inntil nylig het Nord-Trøndelag fylke.
Sletvold tok over eiendommen i 1962, og har sakte men sikkert utviklet husmannsplassen til noe helt særegent hvor blant annet et stabbur fra nabobygda i dag blir benyttet som kjøkken.
Midt i et elgtråkk
Det nesten 19 meter lange langhuset har en detaljrikdom på linje med en skattkiste. Huset står på søyler, og inne er det satt inn fem velvoksne trestammer med forgreninger.
– Posisjonene for sideavstiving er asymmetriske, for å illustrere at det går greiner fra trestammene og ut i huset. Siste sommer hadde jeg et oldebarn på besøk, og hun mente jeg hadde juletrær inne i langhuset, sier Sletvold, med et smil
På langveggene er det soner med glass på begge sider.
– Akkurat der hvor dørene står i langhuset ligger et elgtråkk og en sti. Vi kan stå utenfor på den ene siden og se gjennom huset på en elg som står på andre siden. Eller elgen kan titte på hva vi holder på med fra den andre siden av bygget.
Langhuset skal inneholde veveri med en svært så kortreist vev, som kona Aud Lunde skal bruke. Veven har tidligere blitt brukt på Nystykket.
Ved siden av er det et rom til arkitekten Sletvold, hvor han kan få inspirasjon til å tegne nye bygg i fremtiden. Et bad skal også på plass, og også i oppholdsrommet er det glass på begge sider av langveggene samt i heldekkende glass i gavlveggen. Det gir perspektiver.
– Man kan sitte inne og se terrenget vokse helt opp til vinduskanten i flere retninger. Visuelt er det vakkert også ettersom det er nullavslutning i forhold til ute og inne. Ekstra spennende er det når elg og rådyr står rett utenfor, sier Sletvold.
Snart ferdig
I 7-8 har Torbjørn Sletvold og kona Aud Lunde jobbet med prosjektet, og nå nærmer det seg slutten.
– Vi skal ordne med belysning, både fra gulv oppover trestammene samt LED-lys i forgreiningene i taket. Dessuten skal det males litt på veggene, og ordnes med gulvvarme og støype betonggulv på badet. Vi nærmer oss slutten, men jeg finner sikkert et nytt prosjekt å starte med, sier 78-åringen.
Selv om ekteparet bor i Oslo, ligger Nystykket sentralt til drøyt fem minutters kjøring fra Trondheim Lufthavn Værnes.
– Eiendommen er en feriebolig, og vi bruker det mye. Totalt er vi sikkert her seks-syv uker hvert eneste år, men meningen er at vi skal oppholde oss mer her etter hvert som jeg får avsluttet noe av arbeidet ved mitt arkitektfirma, sier han.
Utfordrende jobb
For Riis Glass og Metall i Stjørdal ble ordren om å spesialprodusere glass til et langhus på 18,80 meter mottatt med et ønske om å gjøre det aller beste ut av det. Likevel er det ikke til å underslå at å produsere så mye spesialtilpasset glass og ikke minst få det på plass ble en krevende prosess.
– Jeg synes det er moro å gå løs på et slikt prosjekt. For oss i en liten avdeling ble det en stor jobb, og det lå litt prestisje i å få til et godt resultat. Oppdraget utfordret oss på en annen måte, og bestillingen er langt unna en vanlig 1,20 meter x 1,20 meter vindusbestilling. Overskuddet blir ikke det største ettersom det går med mye mer tid enn vi først antok, men er gøy å gjøre slike oppdrag fra tid til annen, sier Erik Knudsen, avdelingsleder hos Riis Glass og Metall i Stjørdal.
Structural glazing
Langhuset fikk spesialtilpassete glass over hele bygget, og noen av dem var av det kraftige slaget.
– Det var krav om at det skulle være mye glass i bygget, og at det skulle være silikonlimt (structual glasing) og minst mulig profiler. I en del av bygget går glasset sammenhengende fra gulv over tak og ned til gulvet på andre siden. Sletvold ønsket så rene glassflater som mulig, sier Knudsen.
Tøff frakteprosess
Når nærmere 30 sammenlimte glass med fire-fem centimeters tykkelse skulle fraktes fra Tangen like utenfor Stjørdal sentrum opp til husmannsplassen i Lånke, ble det utfordrende. Fra veien og opp til eiendommen er det så bratt at vanlige tohjulsdrevne biler må ta ekstra fart for å komme opp.
– Et par av glassene var 4,67 meter lange. Selv om de ikke var brede, var de tunge og vanskelig å håndtere. Hos oss har vi aldri produsert så lange glass, og da vi skulle frakte dem stengte glasset inn sjåførdøren på bilen. Vi måtte gå inn fra andre siden, sier Knudsen, med et smil.
Å frakte glassene ble også en nervepirrende prosess.
– Blant annet måtte vi frakte ett og ett glass opp til huset, og de siste hundre meterne opp til husmannsplassen måtte vi benytte beltekran. Hvert glass kostet skjorta, og vi var redde for at glassene skulle ødelegges under frakten, sier han.
Ferdig før vinteren
Hele høsten i 2017 ble benyttet til å få ferdig glassarbeidet.
– Vi måtte få på glasstaket før vinteren, men det var utfordrende ettersom vi måtte kun frakte ett og ett glass av gangen og at vi måtte være svært forsiktige. Totalt bygde vi mellom 25 og 30 glass til langhuset, og alle var spesialtilpassete. Det tok tid å montere hvert enkelt glass, men vi rakk å få jobben gjort før vinteren satte inn, sier Knudsen.
Fakta
Prosjekt: Langhus på husmannsplass
Byggeår/ferdigstillelse: 2018
Sted/adresse: Lånke i Stjørdal kommune
Type bygg: Langhus, fritidseiendom
Arkitekt: Torbjørn Sletvold, Sletvold Arkitekter MNAL AS
Byggherre: Torbjørn Sletvold
Entreprenør: Torbjørn Sletvold
Fasadeentreprenør: Riis Glass og Metall AS
Glassleverandør: Press Glass
Profiltype fasade: Schuco FW 50 – SG Structual Glazing
Glasstak: Schuco FWS 50
Dører: Schuco AWS/ADS 50.NI
Vindu: Schuco AWS/ADS 70HI
Glasstype: 2-lags isolerglass, med to herdede 8 mm glass og 18 mm spacer
Artikkel er tidligere publisert i Glass & Fasade
Tekst: Frank Skaufel Foto: Glen Musk