Tidligere i år åpnet Dokumentert AS «Kompetansesenter for brann- og driftspersonell». Jet Bramo AS er blant et titalls bedrifter som representerer fagkompetansen innenfor brannsikkerhet på senteret. Bedriften vil styrke kunnskapen både hos egne kunder og byggebransjen generelt.

– Vi vil bidra til at det er god samhandling mellom prosjekterende og utførende innenfor for eksempel røykventilasjon. Samtidig ønsker vi å skape en bred forståelse for at god brannforebygging handler om å se alle fagområder i en helhet, sier daglig leder i Jet Bramo, Espen Bratlie.

Selskaper som leverer passive eller aktive installasjoner og systemer som skal ha en funksjon ved brann i et lokale er samlet på det nye kompetansesenteret. Både fysiske installasjoner og eksempler på dokumentasjon som viser at funksjonen er ivaretatt blir presentert.

Jet Bramo leverer blant annet åpningsautomatikk, røykventilasjon og overlyskupler. Dette er komponenter som hver for seg kan ha en funksjon og samtidig samkjøres styringen av funksjonene i et helhetlig brannsikkerhetssystem. I entrepriser er det ofte fasadeentreprenører som får i oppgave å prosjektere og montere denne typen bygningskomponenter.

­– Bakgrunn for vår deltakelse i «Kompetansesenter for brann- og driftspersonell»er todelt. Først og fremst ønsker vi å forbedre og utvikle bransjesamarbeidet om dimensjonering og montering av røykventilasjon innenfor glass- og fasadefaget. Som leverandør fungerer vi selvfølgelig som støtteapparat for våre kunder. Gjennom å bruke dette senteret kan vi legge til en dimensjon ved å invitere våre kunder til brede kurs og konferanser innenfor tema røykventilasjon i fasader og tak.

– Jet Bramo representerer en viktig, men likevel liten, brikke i det store fagområdet som handler om brannsikkerhet. Sammen med de 15 av de andre selskapene som deltar i dette prosjektet ønsker vi også å formidle at god brannsikkerhet handler om å skape en helhetlig forståelse hos byggherrer og driftsledere, brannkonsulenter, arkitekter og hovedentreprenører. Det er ofte en missing link mellom prosjektering og utførelse og montering av komponenter. Vi ser at det eksempelvis i enkelt tilfeller ikke tas høyde for et vindus slaglengde under prosjektering. Det er kjedelig når et vindu eller overlyskuppel i et røykventilasjonssystem butter i en annen bygnings del i en kritisk fase. Slike enkle og mer komplekse problemstillinger ønsker vi å forebygge ved å bruke dette kompetansesenteret, sier Bratlie.

Initiativtaker

– Det er Dokumentet AS, ved Anders Sandmæl, som tok initiativet til å opprette «Kompetansesenter for brann- og driftspersonell». Senteret er etterlengtet for både bransje og byggherrer, sier Espen Bratlie.

– «Kompetansesenteret for brann- og driftspersonell» representerer er tverrfaglig forum som viser frem produkter og komponenter som skal sikre brannsikkerheten i et bygg. Ikke bare fysiske installasjoner, men også eksempel på dokumentasjon som skal foreligge. Byggherre må ivareta sitt ansvar i forhold til brannsikkerheten. Det er byggherre som er ansvarlige for driften i et bygg og om skal sikre at nødvendig FDV-dokumentasjon foreligger. Utfordringen for byggherrer og eiere er at disse funksjonene, og den forutsatte dokumentasjonen, ikke foreligger når et nybygg blir overtatt. Dette gjelder også ved rehabilitering eller ombygning. Driftspersonell får ofte et ansvar, men ikke den nødvendige opplæring eller forutsetninger for å ivareta dette på en god og riktig måte. Denne kunnskapen tilfører vi gjennom «Kompetansesenter for brann- og driftspersonell», sier Sandmæl.

Markedet for balkonginnglassing i Norge har hatt generell vekst gjennom flere år. En vesentlig årsak til økt etterspørsel, har vært en generell vekst i utbygging av nye leiligheter over hele landet. Innglassing tas oftere inn i prosjekter som tilvalg, eller også tilbys som en integrert del av rekkverk.

I tillegg er det en stadig økende etterspørsel etter balkonginnglassing i forbindelse med rehabilitering av leiligheter i borettslag og sameier. Dette markedet har hatt stabilt nivå gjennom flere år, spesielt i de større byene i Norge.
Privatmarkedet og eneboliger er også et segment der man oftere ser innglassing av både terrasser og balkonger. I dette markedet ser man også ofte ulike løsninger av glasstak som kan tilpasses eksisterende bolig, og leveres som enkel uisolert løsning. Glasstak blir ikke belyst nærmere i denne artikkelen.
Etterspørselen etter balkonginnglassing er jevnt god over hele landet. Dette baserer seg bl. annet på stadig flere gode referanseprosjekter som har blitt kjent i markedet. Innglassing av uteplassen har blitt en status som stadig flere vil investere i, dette for å kunne forlenge sesongen på balkongen/terrassen.
Det bygges stadig leiligheter i mer værharde strøk, ofte kystnært og med fokus på beliggenhet, samt fin utsikt. Klimaet i Norge tilsier at de fleste har et stort behov for å skape le for vær og vind på uteplassen sin. Glass er et ideelt materiale for å skape le, samtidig som man opprettholder ønsket utsikt.
Det er mange gode grunner for innglassing balkonger og terrasser. Det viktigste argumentet er å skape le for vær og vind. I tillegg får man et ekstra uterom som danner grunnlag for hygge og kos nesten året rundt. Møbler, puter og pyntegjenstander kan stå skjermet ute, og balkongen vil nesten alltid være klar til bruk. Dette er trivielle faktorer som svært mange setter pris på, og mange balkonger fremstår som en liten oase for rekreasjon og stemninger. Utover dette vil balkonginnglassing gi reduserte kostnader til vedlikehold av fasade mot balkong, og reduserte energikostnader.
Det prosjekteres også oftere innglassing der hvor balkonger er spesielt utsatt for støy fra trafikk eller jernbane. Et enkelt uisolert system gir ca. 15db i støyreduksjon, og dette ligger normalt innenfor krav i forskriftene. I sterkt trafikkerte områder er det absolutt behov for støyreduksjon på uteplassen. Innglassing gir en vesentlig demping av støynivå, støvproblematikk blir redusert, og man får en uteplass som kan nytes i fred og ro.

Systemer

Det finnes flere ulike systemer på markedet i Norge. De fleste er utviklet i Norden, men det finnes også systemer fra andre land. Generelt består balkonginnglassing av tre hovedtyper. Det finnes helglass skyve-/foldesystem uten vertikale profiler, rammeløsninger som kan skyves- og foldes til siden, og rene skyvevindu- eller skyvedørsløsninger. De fleste systemer kan monteres enten på rekkverk, eller fra gulv til tak. Balkonginnglassing er normalt uisolert og leveres nesten utelukkende med enkelt sikkerhetsglass.
Balkonginnglassing skiller seg fra isolerte systemer som brukes i vinterhager og fasader. Fullklimatiserte isolerte løsninger krever alltid søknad om godkjenning i kommune. Det er en utvidelse av boligens areal, og betyr at branncellen blir utvidet lenger ut i fasaden (ref. NBI). Dette krever særskilt vurdering i prosjektering m.h.t brannrisiko.
Innglassing montert på rekkverk krever et tett og riktig dimensjonert rekkverk. Mange rekkverk oppfyller dessverre ikke avgjørende krav til innglassing. Løsningen blir da ofte å montere innglassing fra gulv til tak på innsiden av eksisterende rekkverk. I forbindelse med rehabilitering, eller ønske om innglassing av balkonger, blir i mange prosjekt eksisterende og åpne rekkverk ikke skiftet ut. I disse tilfeller er innglassing fra gulv til tak på innsiden av eksisterende rekkverk en god og økonomisk riktig løsning.
Det finnes også flere løsninger i markedet hvor innglassing er integrert til rekkverk med felles profiler og normalt uten håndløper. Disse løsningene er spesielt tilpasset nybyggmarkedet eller rehabilitering, der hvor rekkverk skal byttes ut samtidig som det skal monteres innglassing.
De fleste innglassingssystemer har moderat behov for vedlikehold, normalt begrenset til enkel vask og smøring av hjul/styreskinner. Det finnes også tilnærmet vedlikeholdsfrie systemer uten bevegelige hjul eller detaljer.

Prosjektering

Ved prosjektering av nybygg ser man relativt ofte at utbygger velger en enkel og kostnadsbesparende løsning på rekkverk, uten spesiell vurdering av senere behov for innglassing. Det finnes mange gode løsninger på rekkverk i markedet som både er dimensjonert for innglassing, og samtidig tette med tanke på vær og vind. Det er absolutt en økonomisk fordel å prosjektere et tett rekkverk dersom man tenker senere innglassing av balkong. Dette fordi det er relativt stor forskjell i pris på innglassing som er montert på rekkverk sammenliknet med innglassing fra gulv til tak.
En annen viktig faktor ved prosjektering er vindlast i det aktuelle prosjektet. Dersom innglassing monteres på rekkverk, må dette rekkverk være dimensjonert for den vindlast som blir overført fra innglassing i tillegg til normert personlast. Innglassing montert på rekkverk er normalt prosjektert med 6mm herdet glass. Innglassing montert fra gulv til tak krever generelt økt glasstykkelse og innbøyning av glass/rammer kan i dette tilfelle bli en kritisk faktor. Innfestingsdetaljer i hvert enkelt system må dimensjoneres i forhold til normert vindlast på stedet. Det er dessverre registrert tilfeller av at glass har blåst ut i prosjekter med innglassing.
Årsak til dette har enten vært feil dimensjonering av glass, for dårlig innfesting av profiler, eller for svake detaljer mellom glass/rammer og styreskinner. Glass som blåser kan være en kritisk faktor i et prosjekt, og det kan være stor risiko for personskader.
Det er ikke krav til tetthet for balkonginnglassing, de fleste systemer er ikke tette m.h.t luft og vannlekkasjer. Vann som trenger inn i profiler, blir drenert ut, men det kan oppstå fuktighet på gulv i slagregn.
I den kalde årstiden kan det oppstå kondens innvendig på balkonginnglassing. Eventuelle problemer med kondens på glass reduseres ved endret bruk (ikke lufte fra leilighet) samt tilstrekkelig ventilasjon.

Brannkrav

Balkonger som glasses inn, kan endre brannrisiko i bygninger, og krever særskilt vurdering i hvert enkelt prosjekt. Byggforsk har gitt ut en anvisning (726.608) som omhandler generelle retningslinjer ved balkonginnglassing. Byggforsk presiserer at brannceller i en leilighet ikke blir utvidet lenger ut i fasade ved enkel og uisolert innglassing. Dette betyr at ved innglassing av balkonger i eksisterende bygninger/leiligheter, kan man slippe branntiltak som sprinkling av balkonger.

Søkeprosess

Innglassing av balkonger regnes som fasadeendring etter plan- og bygningsloven. Normalt kan innglassing av balkonger søkes kommunen som forenklet tiltak, og med 3 ukers behandlingsfrist. Prosjekter søkes normalt i tiltaksklasse 2 og med lokal ansvarsrett. Søknad gjelder både prosjektering (PRO) og utførelse (UTF). I prosjekter med innglassing som tilvalg (enkeltvis innglassing), kan helglassløsninger lettere bli godkjent, da disse systemer gir en mer moderat fasadeendring enn rammeløsninger.

Lover og forskrifter

Innglassing kommer generelt inn under plan og bygningsloven samt forskrift om tekniske krav til byggverk. I tillegg gjelder norsk standard 3510 sikkerhetsglass i byggverk og standarder for allmenn last deriblant vindlast.
Aktuelle leverandører: Veranda AS, Accord AS, Sagstuen AS og Glassmester Thoresen AS.

Tekst: Morten Johansson, M Johansson Consult AS

Artikkel er tidligere publisert i Glass & Fasade.